Hvordan tilpasser landbruket seg en tid preget av klimaendringer, geopolitisk uro og økende usikkerhet i globale verdikjeder? Spørsmålet angår bønder, innkjøpere, gründere, teknologer og beslutningstakere – og oss alle som er avhengige av stabile matsystemer.
Det som tidligere ble betraktet som midlertidige forstyrrelser, ekstremvær, handelskonflikter, nye reguleringer og mangel på arbeidskraft, har i løpet av få år blitt strukturelle vilkår. Landbruket opererer nå i et landskap der forutsigbarhet er mangelvare, og der gamle styringsmodeller kommer til kort.
Tilpasninger må skje ikke bare i form av nye teknologier, men også gjennom endrede prioriteringer og nye måter å tenke risiko, planlegging og produksjon på. Her er fem trender vi tror vil prege utviklingen i landbruket fremover.
1. Trygg tilgang på råvarer blir viktigere enn lavest mulig pris
Ekstremvær, arbeidskraftmangel, stadig strengere reguleringer og sjokk i internasjonal handel har gjort landbruket langt mer sårbart enn tidligere. I denne virkeligheten ser vi at innkjøpere i økende grad prioriterer leveransesikkerhet (kilde).
Kostnaden ved manglende leveranse regnes nå eksplisitt inn i beslutningsgrunnlaget. Kjøpsbeslutninger kan ikke lenger baseres utelukkende på pris, men må også ta hensyn til langsiktig tilgang på råvarer, sporbarhet og dokumentasjon, samt evnen til å opprettholde stabile leveranser over tid. Klima, geopolitikk og logistikk vurderes før kontrakter inngås, ikke etter at de er signert.
2. Planlegging i sanntid erstatter faste sesongplaner
Økende volatilitet i klima, marked og drift gjør det stadig vanskeligere å forholde seg til den tradisjonelle sesongkalenderen. Planleggingen beveger seg derfor bort fra faste års- og sesongplaner, og mot hendelsesstyrt beslutningstaking, der kursen justeres fortløpende basert på sanntidsdata.
Agentisk AI muliggjør dette skiftet ved å fungere som et intelligent beslutningslag som forstår overordnede mål og operativ kontekst, simulerer ulike scenarioer og anbefaler neste beste handling på tvers av produksjon, innkjøp og feltoperasjoner.
Denne utviklingen forsterkes av økt bruk av digitale tvillinger og geospatiale analyser basert på satellittdata. Ved å simulere planteutvikling, ressursbruk og risiko før tiltak settes i verk i den fysiske verden, kan man teste valg, vurdere avlingsutfall og optimalisere bruk av vann, næring og plantevern med langt større presisjon enn tidligere.
Nylig kom nyheten om at PepsiCo lanserer bransjens første AI- og digital-tvilling-samarbeid med Siemens og NVIDIA.
3. Fra fragmenterte verktøy til integrerte systemer
Mange aktører beveger seg nå bort fra innkjøp av enkeltstående løsninger og pilotprosjekter, og etterspør i stedet helhetlige plattformer som kobler data, beslutninger og utførelse i ett sammenhengende system.
Automatisering blir avgjørende i en sektor som sliter med mangel på arbeidskraft, økte kostnader og strengere krav til presisjon og dokumentasjon. Når beslutningssystemer kobles direkte til utførelse, via roboter, droner og automatiserte maskiner, kan kjemikaliebruk reduseres, effektiviteten økes og risikoen for menneskelige feil begrenses.
4. Biologiske og biotekniske løsninger får større betydning
Den tradisjonelle avhengigheten av syntetiske gjødsel- og plantevernmidler utfordres i økende grad av biologiske og bioteknologiske løsninger. Biofertilizers bidrar til å styrke jordens mikrobiologiske liv og gjøre næringsstoffer mer tilgjengelige for plantene. Markedet forventes en årlig vekstrate på 12,8 prosent i perioden 2025–2034, drevet av økt etterspørsel etter økologisk mat, større bevissthet rundt helse og mattrygghet, samt økende politisk støtte til mer bærekraftige jordbruksmetoder (kilde).
Gjennom genetisk foredling utvikles plantesorter med bedre toleranse for tørke, skadedyr og sykdommer. Markedet for bioteknologi i landbruket er inne i en periode med jevn vekst, og ventes å øke med rundt 7 prosent årlig frem mot 2030 hovedsaklig grunnet fremskritt innen genredigeringsteknologier som for eksempel CRISPR-Cas9 (kilde). Før jul kom nyheten om at EU vil utarbeide et nytt regelverk som regulerer bruken av nye genomiske teknikker på planter (kilde), noe som kan få stor betydning for markedets videre vekst.
5. Jordhelse i sentrum
Til tross for teknologisk fremgang er én erkjennelse uunngåelig: Uten god jordhelse finnes det ingen langsiktig produktivitet. Ifølge UNESCO kan opptil 90 prosent av verdens jordsmonn være degradert innen 2050 dersom dagens praksiser fortsetter (kilde).
Regenerativt landbruk søker å snu denne utviklingen gjennom praksiser som redusert jordbearbeiding, dekkevekster, variert vekstskifte og økt karbonbinding i jord. Historisk har likevel manglende målbarhet og verifiserbar effekt begrenset skalerbarheten av denne type jordbruk. Dette er i ferd med å endre seg. Satellittdata, sensorteknologi og AI gjør det mulig å dokumentere effekter på jordhelse og karbon, og dermed gjøre regenerativt landbruk investerbart. Dermed blir det ikke bare relevant for bønder, men også for innkjøpere, finansaktører og styrer. Rett før jul kom nyheten om at amerikanske myndigheter lanserer et omfattende pilotprogram for regenerativt landbruk, et signal om at regenerative og økologiske praksiser er i ferd med å bevege seg fra idealisme til realitet.
I 2025 gikk det også betydelig kapital til virtuelle gjerder, en teknologi som muliggjør mer presis og regenerativ beitestyring. Halter hentet rundt 100 millioner dollar i en Serie D runde, mens norske Nofence sikret en Serie B runde på 350 millioner kroner. Ved å gjøre roterende beite enklere bidrar teknologien til bedre jordstruktur, økt karbonbinding og mindre erosjon.
Markedet for virtuelle gjerder forventes å vokse med en årlig vekstrate på over 20 prosent frem mot 2030 (kilde), mens markedet for regenerativt jordbruk forventes å vokse med rundt 16 prosent årlig frem mot 2034, drevet av klimapolitiske føringer, forpliktelser i næringslivet og et marked som i økende grad etterspør produkter med lavere miljøavtrykk (kilde). Karbonjordbruk, som bygger på mange av de samme prinsippene som regenerativt jordbruk, ventes å vokse med rundt 12 prosent årlig frem mot 2028 (kilde).
Aggrator er partner for vekst og verdiskaping innen agrifoodtech og miljøteknologi
Hos Aggrator samarbeider vi med flere selskaper innen agritech som utvikler løsninger for et mer bærekraftig og effektivt landbruk. Blant annet Fieldmind, som bruker kunstig intelligens til å forenkle og forbedre arbeidet til landbruksrådgivere, AgriSenze som utvikler sensorer som måler nitratinnhold i jorda og gir bønder et bedre grunnlag for presis gjødsling, med lavere ressursbruk og mer stabile avlinger. Kilter har på sin side utviklet en autonom ugressrobot som behandler ugress med millimeterpresisjon, uten å skade jord eller nytteplanter.
Arbeider du med en ny løsning innen agrifoodtech eller miljøteknologi? Kontakt oss gjerne for en kort prat og ta en titt på våre tjenester her.