Aggrator deltok mandag sammen med de øvrige partnerne i AgriFoodTech Norway på innspillsmøte hos Landbruks- og matdepartementet, invitert av statsråd Nils Kristen Sandtrøen og hans arbeidsgruppe. Målet var å gi konkrete innspill til regjeringens arbeid med en ny nasjonal strategi for agritech.
Agrifoodtech Norway sitt hovedbudskap til departementet var tydelig: Norge har selskapene, kompetansen og teknologien – men mangler tilpassede rammevilkår for raskere testing, adopsjon og skalering.
Det er vanskelig å forutsi hvilke teknologier som vil lykkes i fremtiden. Det ble derfor ikke foreslått satsinger på spesifikke teknologier eller områder, men tiltak som fjerner de viktigste barrierene i verdikjeden. De tre foreslåtte tiltakene vil gjøre det lettere for nye løsninger å lykkes, uavhengig av teknologiområde.
1. En teknologinøytral incentivordning for testing og tidlig bruk
For at norske agrifoodtech-selskaper skal vokse og skape verdier i Norge, trenger de et hjemmemarked. Betalende kunder gir dokumentasjon på at løsningene fungerer, noe som er avgjørende for å tiltrekke investorer og utløse offentlige virkemidler. Løsninger som er testet og prøvd under norske forhold står også sterkere i internasjonale markeder.
Samtidig er det ofte krevende for bønder og andre aktører i verdikjeden å velge nye og mer fremtidsrettede løsninger, selv når de kan gi bedre effekt på sikt. Å ta nye agrifoodtech-løsninger i bruk innebærer høy økonomisk risiko og ofte manglende lønnsomhet fordi eksisterende støtte- og tilskuddsordninger i stor grad er innrettet mot etablerte teknologier.
En teknologinøytral ordning som reduserer risiko ved tidlig implementering vil gi flere referansekunder i hjemmemarkedet, gjøre det enklere å tiltrekke kapital og øke tempoet i omstillingen.
2. Et system for midlertidig regulatorisk godkjenning
Dagens regelverk er i stor grad utviklet for eksisterende teknologier. Nye løsninger som kan bidra til økt effektivitet, bedre ressursutnyttelse og redusert klima- og miljøbelastning stoppes ofte fordi regelverket ikke er tilpasset dem. Et eksempel er bedriften Kilter, som har utviklet mikrodyser som sammen med AI reduserer sprøytemiddelbruk med 95 prosent. Teknologien er ikke godkjent fordi regelverket er laget for tradisjonell sprøyting.
Manglende mulighet for utprøving i reell drift før full regulatorisk godkjenning foreligger innebærer høy risiko både for brukere og leverandører, og bidrar til å forsinke adopsjon og begrense læring. Et system for midlertidig regulatorisk godkjenning kan gi nødvendig fleksibilitet, samtidig som hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas.
Vi anbefaler en ordning for midlertidig godkjenning – en form for regulatorisk “sandbox” – slik flere europeiske land allerede har etablert. Det vil gi rom for kontrollert testing i reell drift uten å svekke hensynet til helse, miljø og sikkerhet.
3. Et nasjonalt agrifoodtech-program
Utvikling, kommersialisering og skalering av agrifoodtech-løsninger forutsetter at selskapenes faktiske behov for støtte forstås og adresseres. Disse behovene varierer mellom selskaper, utviklingsfaser og markeder, og endrer seg raskt i takt med teknologisk og regulatorisk utvikling. Uten god innsikt i selskapenes situasjon og utfordringer, risikerer virkemidler og tiltak å bli lite treffsikre.
Det er derfor viktig å ha et kompetent miljø som kjenner selskapene godt gjennom løpende dialog og oppfølging. Et slikt miljø kan identifisere flaskehalser, se mønstre på tvers av selskaper og i samråd med myndighetene bidra til å utvikle effektive virkemidler, incentiver og regulatoriske løsninger.
Et nasjonalt agrifoodtech-program kan støtte selskapene gjennom individuell oppfølging og veiledning, kartlegging av status og behov, kobling til testarenaer og brukere for tidlig uttesting, samt hjelp til å navigere i virkemiddelapparatet og bygge relevante nettverk nasjonalt og internasjonalt. Samtidig kan programmet fungere som et bindeledd mellom næring og forvaltning.
En bred og fremtidsrettet strategi
Vi anbefalte at strategien får en bred avgrensning som omfatter hele verdikjeden – fra primærproduksjon til logistikk, foredling og nye produksjonsformer.
Agrifoodtech-løsninger kombinerer ofte agronomi, sensorikk, robotikk, data og kunstig intelligens, og kan ha anvendelser også innen beredskap og forsvar. Et eksempel er selskapet Biodrone, som har utviklet droner for presisjonssprøyting i landbruket. Selskapet fikk nylig 14 millioner kroner fra Forsvarsdepartementet, ettersom teknologien også er relevant for forsvar og beredskap.
Flere norske selskaper har allerede valgt å flytte deler av virksomheten ut av landet for å finne bedre regulatoriske og markedsmessige vilkår. Det er et tydelig signal om at tiden for handling er nå. Med riktige rammevilkår kan Norge bygge en sterk agrifoodtech-næring som både øker eksporten utenom olje og gass, styrker norsk matproduksjon og bidrar til økt beredskap og selvforsyning.
Det globale agrifoodtech-markedet er fortsatt ungt. Vinduet for å ta en ledende posisjon er åpent, men vil ikke være det lenge. En nasjonal satsing bør være operativ fra 2027.
Foto Silje Øksnes Kolås/AgriFoodTech Norway. Fra venstre: Kristiane Haug Berg (Klosser), Nils Kristen Sandtrøen (Ap), Gunnar Crawford (Nordic Edge), Håvard Belbo (Orkel BioX).