Aggrator

Er det mulig å bli forelsket i en robot?

Kanskje har du opplevd det en gang. Følelsen av å ha sett noe som få andre
ennå har oppdaget. Følelsen av å ha sett inn i fremtiden. Følelsen av å være
glad og opprømt – litt som en forelskelse. Slik er følelsen etter å ha vært
på fabrikkbesøk hos Kilter på Langhus.

Gründere blir ofte presset til å forklare sitt verdiforslag. Hos Kilter,
derimot, har man følelsen av at ledelsen nesten prøver å tone ned
resultatene for å unngå mistro.

Kilter bygger en robot som selv navigerer selv over jordet. Den tar bilder
av avlingen, identifiserer noe som ikke skal være der, og spytter ut en
dråpe ugressmiddel like presist som en blekkskriver produserer tekst.
Resultatet er:

– Ugressfri åker med 95 prosent mindre gift
– Svært lave variable kostnader ved å fjerne ugress
– Ingen administrasjon eller risiko knyttet til arbeidskraft – som i dag
kommer utenfra EØS
– Unngå at folk eksponeres for gift
– Bedre og sunnere grønnsaker til kunden
– Vesentlig bedre avling siden det er mindre konkurranse om lys, vann og
næring
– Vesentlig bedre avling fordi nytteplanten ikke skades av giften
– Enkel, lett og brukervennlig design
– Et halvt dusin fornøyde kunder

Og i fremtiden kan jo bildene fra roboten også brukes til mye annet…

Jobben for Kilter nå, er å sette opp en effektiv produksjonslinje i en
verden der det er blitt vanskeligere å finne pålitelige leverandører, men
allerede nå står det en produksjonslinje på Langhus som har tatt vekk mye
kostnader og risiko.

Boye forklarer logikken i en produksjonslinje.

Når roboten har passert, har hver uvelkommen plastvekst fått en presis
sprut med vann.

Exit mobile version